Julerammet

- Hallo? Det er Krisetelefonen for julerammede.- Jeg er rammet.
- Ja, vi er alle julerammede…. i større eller mindre grad.- Jeg er større grad! Større grad, og på et senere tidspunkt.
- Hehe..den berømte julekvelden på kjerringa?- Den kjerringa virker ikke lenger. Jeg er julefast. Julefast i eget hjem eller på vei til et kjøpesenter, julefast i kjøpesenteret og på veien hjem.
- Ja, julestresset vokser oss over hodet.
- Julestress er også et ord som ikke virker. Det høres jo ut som det er sånn det skal være, ikke sant?
- Hvordan ligger du egentlig an?- Jeg har bakt julekort, vasket alle gavene, og skrevet med sirlig håndskrift på vinduer, tak og vegger. De syv slagene har jeg gitt til en som virkelig fortjente dem.
- De syv slagene har du..?- Nå gjenstår bare å pakke inn juletreet og tenne på.

Holde kjeft om middagen min på Twitter?

De siste dagene har debatten gått på Twitter: Hva er det OK å twitre om, og hva bør man la være? En konsulent innefor sosiale medier, Hanna Aase, twitret f.eks. dette:

@hannaaase I`m not on Twitter for the private stuff. For that I have Facebook and real life. Will delete followers who tweet about everyday life! PM Nov 14th via TweetDeck

@hannaaase Mener det er forskjell på å være privat i en dialog, men ren statusoppdatering på Twitter om middag og søndagstur er bare ikke okey...... PM Nov 14th via TweetDeck

Oopps…tenkte mange, nå kan jeg ikke skrive om søndagsturen, middagen eller andre private ting. Da blir jeg avfulgt. Dette er jo liksom folk som har peiling, vi bør jo lytte til dem?

En annen som har satt igang diskusjon om hva twitter skal være, er Cecilie Staude som skriver om Twitter på bloggen sin:

http://ceciliestaude.blogspot.com/2010/10/nar-strategiene-uteblir-pa-twitter.html

Her er et utdrag: Selv begynner jeg å bli småfrustrert over Twitter. Etter snart ett år med å følge med på mange profiler og mye innhold, merker jeg en slags oppgitthet. Nei, det handler ikke om digitalt selvmord, men en irritasjon knytttet til at det nå dessverre går stadig lengere tid mellom hver gang jeg finner noe som oppleves som relevant. Dette fordi microbloggen nærmest svømmer over av trivielle og intetsigende tekster, med mer eller mindre håpløse diskusjoner, statusoppdateringer, godnattaklemmer, poesi og anmeldelser av dopapir på hoteller.

Hun tilhører gruppen av mennesker som ønsker å ha Twitter som et rent profesjonelt nettsted. Hvor man twitrer ut fra sitt yrke, knytter profesjonelle nettverk og holder seg innenfor en streng yrkesmessig relevans.

Og at hun har et poeng, er hevet over enhver tvil. Vi har friskt i minne at for en måneds tid siden gikk Twitter selv ut og hevdet at de ikke er et sosialt nettsted, men et sted for nyheter, innhold og informasjon.

http://www.readwriteweb.com/archives/twitter_is_not_a_social_network_says_twitter_exec.php
Oopps igjen. Nyheter, innhold og informasjon? Mine tweets inneholder garantert ikke alltid en av disse ingrediensene. Det finnes heldigvis noe om humor i artikkelen, og en "annet"- post. Uten at det hjelper særlig på følelsen av usikkerhet.

Jeg liker å være både useriøs og seriøs. Jeg vil ikke bare drive smalltalk, men jeg vil ikke føle meg forhindret fra det heller. Og jeg tilhører ikke kaffeskålerne, som jeg har twitret negativt om, kalt dem kaffeskrikere i tretoppene og sendt ørnen på dem..:-) Det har jeg måttet slutte med, da jeg oppdaget at flere av dem er mennesker jeg får mye ut av å følge. (sa jeg ordet flatpakket nå?)

Det finnes mange på Twitter som er der som privatpersoner, og som ikke twitrer om yrket sitt i det hele tatt. Andre av oss gjør litt av begge deler. Vi er altså både private, personlige og profesjonelle, og vi går inn og ut av de ulike rollene litt hipp om happ. Noe som føles naturlig og går greit for de fleste av oss. Men neppe en mulig strategi for rene bedrifts-kontoer, noe som påpekes av blant andre:

Johan Hallesby @ceciliestaude Ye, tror misforståelsene oppstår nettopp i overgangen mellom bedrift, representerer bedrift, profesjonell rolle og privat.
11:07 AM Nov 17th

Jeg bestemmer meg for å se hva grunnleggeren av Twitter twitrer om. Den ene co-founderen Evan Williams:

@Ev Really seems like today shoulda been Friday.
about 9 hours ago via Twitter for iPhone

Yeah..right, I think even I can beat that one.

Om bruk av Tweets i pressen

I dag opplevde jeg noe morsomt: Journalisten og twitreren Camilla Aadland i Byavisen i Bergen, brukte to av mine tweets i sin petit i spalten Byblikk. Side 2:
http://issuu.com/byavisen/docs/avis39_2010/1

De som følger meg på Twitter, vil kanskje huske Tweeten:
@Uglameg I Bergen burde vi hatt mange flere ord for regn. 7:45 AM Oct 29th via web

Den fikk mange retweets og ble fulgt opp av en diskusjon rundt nyord for regn, hvor jeg kom med forslaget
@Uglameg Kan vi si at det fullregner? 7:55 AM Oct 29th via web

Jeg stusset litt over at journalisten bruker tweetsene i sin petit, mens hun kun refererer til en generell debatt på Twitter. Jeg spurte henne, og CAadland svarte: @uglameg Godt spørsmål: Bør man oppgi navn når man bruker tweets på trykk? Her var formatet en petit og jeg valgte å ikke gjøre det.

En rask googling om opphavsrett forteller meg at man normalt (selvsagt) ikke kan ha opphavsrett på en Tweet. Den er for kort og mangler nok kreativt innhold til å kunne kalles åndsverk. Selv om det kan tenkes unntak fra dette. En samling av Tweets derimot, vil naturlig kunne være beskyttet av lov om opphavsrett.

http://www.blogherald.com/2008/05/05/copyright-and-twitter/

Twitter på sin side forlanger at man skriver tweet med stor T når man refererer til nettstedet, hvis noen lurer på hvorfor jeg gjør det konsekvent.

Det er altså fritt frem for å bruke Tweets uten å innhente godkjenning av opphavsmannen eller kvinne. Avisene og andre media gjør i stigende grad bruk av nettopp Tweets. Ofte er navnet til twitreren kjent, og det er grunnen til at den brukes. Andre ganger plukker man ut gode eller spesielt relevante Tweets av ukjente twitrere, og spørsmålet blir da: Bør man kreditere vedkommende med å oppgi @brukernavnet på Twitter?

Uspesifisert reise i november

November er den mest utskjelte av årets måneder: grå, trist, ubrukelig, endog deprimerende er ord som brukes om den.
Ikke desto mindre oppsiktsvekkende at twitreren @2rvund lanserer følgende Tweet: "Å forstå november er eit teikn på den ultimate årstidsfilosofiske innsikt. Som å kunna skilja svevene i botanikken."
Dette setter i gang diskusjonen på Twitter, og en ny filosofiretning er født: årstidsfilosofien.
Twitreren @okvalnes gir i sin Tweet en oppgave for å bli godkjent som årstidsfilosof:"Eksamen i årstidsfilosofi: Gi din egen fortolkning av måneden november. Sammenlign gjerne med en vår- eller sommermåned"
Bidragene har strømmet på i Twitter-feeden
På rim av @skribente :
Min november? Frost i natten og lange skygger. Hosterier og storm og byger. Et langt, mørkt sukk før lyset - og jaget i desember.
Minimalistisk dikt av @ DagfinnNordbo :
Høsten kommer
sommeren er en overkjørt hanske
Prosafilosofisk av @HalvorDahl :
Oktober er en sekstiåring uten håp og desember et utålmodig barn. November er den kloke gamle mannen på fjellet.

Selv vil jeg sammenlikne november med mai, fordi mai er den måneden med størst kontrast til november. Mai er nøyaktig på motsatt side av årskalenderen. Den er dobbel så full av lys, og i tillegg full av fest- og høytidsdager. Mai er en måned som forventer jubel.

November på sin side er upretensiøs. Den stiller ingen krav. Den legger ingen føringer for seg selv.
Dette er min Tweet om november av @uglameg :
November er måneden jeg gifter meg med. Ikke den pompøse festtaleren mai. Den røde ringen sitter som en magnet på sorte kalender-hverdager.

Et dosete levert på døren

Av og til overrasker internettet. Som i dag – da jeg fikk levert et dosete på døren. Eller toalettsete om man vil være fin på det.
Det var ikke det at jeg ikke forventet dosetet, det hadde jeg jo bestilt, men at det kom med en blid sjåfør rett hjem til meg, og ikke måtte hentes på posten, var overraskende.
Desto større var skuffelsen da jeg oppdaget at jeg hadde fått feil dosete-modell. Etter at jeg hadde klart å finne ut nøyaktig hvilket toalett vi har stående, sender de universal-setet i stedet for modell-setet..!
Ringe mannen som står oppført som selger. Han befinner seg i Stavanger, til tross for at jeg bestilte fra et firma i Vestfold. Men han er blid han også. Veldig blid! Han har snakket med Ifö i Sverige og de har kuttet ut setene til vår modell, og erstattet dem med universalsetet. Han forsikrer meg om at dette setet vil sitte perfekt på den modellen vi har, og av en eller annen grunn tror jeg ham.
Som fersk dosete-montør er jeg ufattelig kry over deretter helt på egenhånd å klare å løse de tekniske utfordringene: hvordan man justerer de justerbare hengslene sidelengs ved en fiffig heve-senke mekanisme, hvilken vei skal de gjennomsiktige festehylsene tres på festepinnene, og hva i all verden skal man med de to skrueanordningene, de virker jo være til overs?
De to skrueanordningene skulle holde setet fast, og skulle festes på undersiden.
End of story?
Perfekt, nytt toalettsete! Levert på døren kun tre dager etter bestilling fra det nødtørftige internettet.

PS - produktet samsvarte ikke med bildet..gudskjelov!

En brun ITT-kassettspiller

Jeg tror det er kassettspilleren sin skyld. Den jeg hadde på jenterommet. På den spilte jeg inn musikk fra radio Luxemburg, Ti i Skuddet og ikke minst Grand Prix.

Vi fikk ikke høre noen av sangene på forhånd. Så jeg satt klar med kassett- spilleren på opptaksfunksjon. Den stod ved siden av min røde Kurér-radio som hadde samsending med TV.

Noen ganger stod kassettspilleren på en krakk ved siden av TV-en. Lyden ble deretter, men hvilken rolle spilte det?

Etterpå kunne jeg sitte på rommet og høre sangene om igjen og om igjen. I en tid med noen få radiostasjoner, nettet var ikke engang påtenkt, brukte man de opptaksmuligheter man hadde.

Så jeg skylder på den brune kassettspilleren. Den må ta ansvaret for at Grand Prix satte seg i ryggmarg, hjerte og hjerne på et ungt, påvirkelig menneske.

Asketorsdag

I år falt askeonsdag på en torsdag. Jens satt askefast i New York, og vi kan slå fast at noen askeladd er han ikke.
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10000731

Det ser ut som han jobber, men ser vi nærmere, har han fått ny I-pad! Dæsken…der sitter han og er sikkert lykkelig over askeforsinkelsen.

Vulkanen befestet sitt totale grep om luftrommet. Vulkanen som ingen har hørt om før, og som ingen husker navnet på: Eyjafjallajökull. Den hadde holdt seg i ro i 200 år da den romlet til liv. Den forventes å holde det gående et par år, når den først har begynt å romle. Så pugg det – Eyafjallajøkull.

Forhandlingene mellom flyselskapene og vulkan-ledelsen er lagt i aske. Men SAS truer med å reise seg fra asken og sette inn sin nye flytype Fugl Føniks allerede på fredag.

Personlig merker jeg at stort nærmere et vulkanutbrudd enn dette, har ikke jeg lyst å komme. Stolputene på verandaen var blitt askegrå i morges.Og stanken av råtne egg blir ikke veid opp av vakre solnedganger.
http://www.storm.no/nyheter/askeskyen-kan-vaere-helseskadelig-3184153.html

Spørsmålet er: Blir det askesommer? Med "aske-solbriller" som skygger for solen og gjør sommeren kaldere og våtere?
http://www.storm.no/nyheter/utbruddet-paa-island-kan-gjoere-det-kaldere-og-vaatere-3183858.html

Jeg håper asketorsdagen ikke markerer starten på en langvarig fly-faste. Selv den mest mørkegrønne miljøforkjemper er vel ikke så asketisk?

God påske!

Gult skjerper sansene!

Gule appelsiner, gule påskekyllinger og forhåpentlig en varm, gul sol på himmelen. Gule servietter, gule lys og gul marsipan. Gult er fortsatt kult. Men selv om våre dagers påske er gul, har det ikke alltid vært sånn.

Fra gammelt av pyntet de med grønt inne – for eksempel med bar fra einer, som i tillegg luktet godt. Man hentet gjerne inn slike grønne vårtegn til palmesøndag, og assosiasjonene skulle gå til palmegrener og Jesu inntog i Jerusalem.

Tradisjonen med gult har først og fremst med egget å gjøre. Eggeplommen – selve begynnelsen til livet – er gul. Det samme er påskekyllingen – et kjent og kjært symbol på fødsel og nytt liv.

Gult til påske har også sammenheng med solen og solstrålenes glans. Solen brukes i kristen sammenheng som symbolet for Jesus Kristus – livets sol og glede. De gule påskeliljene representerer det nye liv.

Selv om gult først og fremst står for livgivende krefter, har den som kjent også noen negative betydninger. Gult er en farge som lett får et grønnaktig skjær hvis den ikke er helt ren – nærmest et giftig preg. Kanskje er det derfor vi også assosierer gult med falskhet og forræderi?

Alle farger påvirker oss fysisk, og gult er først og fremst intellektets farge. Den får oss til å konsentrere oss og tenke fort. Derfor kommer det gule før det grønne i trafikklyset – nå må du skjerpe deg, snart skal du kjøre. I rom hvor det kreves mye tankearbeid og konsentrasjon, lønner det seg å bruke gult i interiøret.

Gult virker altså oppkvikkende og stimulerer sansene. Den er en farge å bli glad av. På denne tiden av året trenger vi noe som kan ruske oss opp og ut av vinterdvalen - og hva skulle da være bedre egnet enn nettopp den gule, livsbejaende fargen?

Et vinter-eventyr

Det er jo så vakkert, jeg går tur og tar nyttårsbilder med mobilen.

Etterhvert som dagene går, blir de blå gradene stadig flere. Jeg går selvsagt fortsatt tur, nå kreves det bare litt bedre klær.

Etter noen timer ute, ser vi gjerne litt nedsnødde ut. Jeg er nummer tre fra venstre.

Vi tar en liten kaffepause under sommerlig idyll.

Disse omgivelsene inspirerer jo til et lite nummer i det fri. Tror ikke noen kjenner oss igjen...knis!

Hjemme ser badet ut akkurat som på et moderne ishotell.

Likevel har borettslaget vært på pletten og satt ut alternativ løsning.

I natt drømte jeg at jeg møtte Kong Vinter. Han holdt meg forsiktig i hånden og så nesten litt bekymret ut:

-Hvordan går det, spurte han?

-Helt fint, forsikret jeg, helt fint!