Ny episode i Røkke Reality: Kongen ringer på den hemmelige mobilen

Røkke har gått fra stumfilm, via trådløs dokusåpe til egenregissert reality på kort tid. Samtidig som kona til Røkke har fått en uventet hovedrolle. Hun ville ikke at han skulle gå inn i forretningsavtaler med Staten. Kjell Inge gjorde det klinkende klart at han skulle hørt på henne.
Jeg tenker meg at neste episode i Røkke Realities vil finne sted på hytta, den hemmelige mobilen ringer, og det er fra Slottet.
Røkke er i ferd med å slå mobilen av. Har han ikke ettertrykkelig gitt beskjed om at Kongen ikke kan ringe ham på dette nummeret?
Men kona hans river i siste liten mobilen ut av hånden hans. Hun sier: Du må ta den! Ta den, Kjell Inge.
Kona til Røkke har selvsagt sin egen agenda. Og denne gang, denne gang, vet hun, kommer han til å høre på henne.
Et svimlende øyeblikk tidligere i uken da denne sannheten gikk opp for henne, tenkte hun på at hun faktisk er i maktposisjon til å påvirke hele Akers fremtid.
Men den tanken interesserer henne mindre, enn den tanken hun nå har i hodet. Nemlig å hevne seg over alle Konglungen-fruene som gikk imot hennes palass-planer, og tvang henne til å bygge en nærmest unnseelig liten hytte i vannkanten. Kona til Røkke trenger nye venninner, og kona til Kongen er en hun har i kikkerten.
Kjell Inge har ikke mange sekunders betenkningstid, ringetonen ….Molde in my heart…fortsetter. Kjell Inge tenker på hvor forferdelig rett kona hadde sist gang. Hadde han gjort som hun sa, hadde han sluppet å ha det kjipt i flere uker.
Så Kjell Inge tar telefonen.
Og forlater rommet. Selvfølgelig forlater han rommet. Ikke engang kona får følge ham, men hun gjør det likevel. Og kan vantro høre bruddstykker av samtalen.
Det er Kongen.
Vi får aldri vite nøyaktig hva de snakker om. Men vi gjetter på at Sonja, inspirert av sin svigersønn, har rådet sin mann til å ringe Røkke. Når han først har nevnt Kongen i forbindelse med sin mobil, i samme uken som han er blitt uvenner med hele statsapparatet, halve finansnorge og ikke minst Noregs Mållag, må Kongehuset slå tilbake, mener Sonja.
Så hun ber instendig om at Kongen må ringe og si at det var slemt det med Brustad.
Kongen vil gjerne være smartere enn Røkke, så han følger konas råd.
Kongen innleder med å si at han ikke synes Røkke har noe å klage over, selv har Kongen måttet sitte i utallige statsråd og hørt på utallige dialekter. Men har han klaget? Ikke en eneste gang.
Men Røkke klarer det igjen. Å få det til å høres ut som en selvfølge at næringsministre ikke må bli sinte på ham på hedmarsk. Det kan ikke han forholde seg til. Kongen tenker på alle arbeidsplassene Røkke har skapt, og nikker for seg selv. Det er slett ikke et urimelig krav. Kongen har selv slitt med disse ubegripelige og irriterende dialektene i mange år, og i tillegg til dysleksien, har det vært i grenselandet for hva han kan tåle, både fysisk og psykisk.
Næringsministre må snakke riksmål, fremholder Røkke. Avslepet Molde-riksmål aller helst.
Kongen er rørende enig. Han tilfører at avslepent bergensk kan gå, men at Jonas Gahr Støre er et perfekt eksempel på hvordan statsråder skal snakke.
Kona til Røkke får beskjeden. De er invitert til lunsj hos Harald og Sonja.
Kona til Røkke hopper opp og ned.

Påskeharen - en forkledd fugl

Fordi haren er rask og vaktsom og har stor evne til å overleve, trodde man i oldtidens Hellas at den hadde noe guddommelig over seg.
Sagnet forteller om den lille fuglen Lepus som lå i gresset og ruget på eggene sine, da den oppdaget krigsguden Orion som var på vei. Orion ville drepe alle dyr han så, og skapte frykt og ulykke overalt hvor han kom.
Lepus ba Orion spare redet sitt, men Orion ville ikke høre på fuglen. Han ville vise hva som skjedde med dem som gikk i veien for ham - han trampet rett gjennom redet og knuste alle eggene.
Lepus gikk og sørget over eggene sine da den møtte vårens gudinne Ostara, som vernet om alt levende. Lepus ba Ostara forvandle den til et annet dyr som kunne løpe fra Orion og lure hundene hans. Ostara forvandlet da fuglen til haren Lepus.
Selv om den nå var trygg for Orion, ble den lille haren trist til sinns da våren kom.
Jeg savner å kunne legge egg, sa den da den igjen møtte Ostara. Hun ba Lepus legge seg på redet den hadde bygget. Så pustet hun tre ganger på haren og tre egg kom ut. Ostara lovet at etter dette skulle Lepus få legge tre egg i året selv om den var hare, og disse eggene skulle bære bud om våren.