søndag 20. desember 2009
Vi tenner fire lys i kveld
Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned,
for lengsel, glede, håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.
Adventslysene
av Inger Hagerup
Skitnesøndag!
I dag er det skitnesøndag, eller skitten-søndag.
Det er et utrykk jeg husker godt fra min barndom. Det var siste søndagen før julaften, og man fikk lov å arbeide. Ellers i året gjaldt regler om ting man ikke skulle gjøre på søndagen, så som å vaske klær, aller minst henge dem ut (!), vaske bilen, reparere tøy eller gjøre rent i huset.
Men på skitnesøndag var alt dette lov. Det kunne være vasking, baking, rydding og alt man måtte ha igjen av juleforberedelser.
Nå har vi vel skitnesøndager hele året? Vi har riktignok stengte butikker, og en viss helgefred holder vi, men vi kan godt vaske huset eller bilen på en søndag. Eller pusse opp, eller arbeide i hagen.
Men i min barndom skulle man altså ikke det. Man skulle ikke engang strikke på søndager, mente min mormor, så dette var forbudt i hennes hus. Hun regnet det som arbeid. Hun kunne til nød brodere, siden det regnet hun som en fritidsyssel..:-)
Utrykket stammer muligens fra den gangen man pyntet seg med rene klær på søndager. Da fikk man denne ene søndagen i året lov å gå i skittent tøy. Det var for å spare det rene tøyet til julen som kom et par dager senere.
lørdag 14. november 2009
Faens svinehysteri!
http://e24.no/makro-og-politikk/article3372846.ece
Selv om bedriftslederne opplyser at det er fordi mange er vaksinerte, fastholder andre at det hele er hysteri.
- Det er mye mindre farlig enn å kjøre bil, sier vaksinemotstanderne. Hele svineinfluensaen er kun et pek for at legemiddelindustrien skal tjene penger.
Det er jo sant, dødeligheten i trafikken er jo langt høyere enn dødeligheten av svineinfluensa.
Så jeg tok ansvar i dag og vaksinerte bilen på alle fire hjulene. Den sank sammen som en gammel luftmadrass.
Men bilen måtte stå, og jeg gikk til jobben i stedet. Mens jeg tenkte på hvor lav trafikkdødeligheten vil bli så snart alle vaksinerer bilene sine, og lar dem stå på parkeringsplassen. Eventuelt på verkstedet, hvis den får bivirkninger, slik min bil fikk.
Flinke meg! Bare for å oppleve at sjefen kjefter fordi jeg kommer for sent. Og til tross for at det ikke stod i avisen, var det ni andre som var vekke på grunn av svineinfluensaen.
Sjefen er oppgitt. Han river av seg munnbindet. Jeg legger merke til at han ser litt blek ut om nebbet, som jeg ikke har sett på lenge.
Så begynner han å le. Det virker som munnbindet har hindret ham i akkurat det på flere uker.
-Hvorfor…? hikster han frem mellom latterkulene, hvorfor vaksinerte du bilen din?
-Jeg tror bilen min har høy bmi. Den er sikkert over 100 faktisk...Bilen er helt klart i risikogruppen "alvorlig overvekt" for å dø av viruset, så jeg er glad den nå er vaksinert.
Jeg smiler hysterisk under munnbindet.
onsdag 2. september 2009
Ugla studerer damebein i valgkampen
Jeg har studert damebein gjennom valgkampen, og har funnet mye jeg har kunnet juble over. Men nå blir det kanskje en slutt på det:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=578203
Jeg har studert Kristin Halvorsens påfallende brune bein, og lært: Styr unna selvbruningskrem.
Jeg har konstatert at til og med Ellen Arnstad har antydning til celluliter på lårene: Ellevill, stilltiende jubel!
Jeg har lært av Elin Ørjasæter at man aldri, aldri...ALDRI stiller i hvite strømbebukser etter at man har fylt 40.
Siv Jensen sine bein har jeg aldri studert. Jeg nekter simpelten å lære noe av den damen.
Men nå da? Vil alle stille i bukser? Det er på langt nær så interessant å studere andre kvinners bukser, så jeg merker at jeg gruer meg litt til det.
lørdag 22. august 2009
Ugla bare MÅ skrive litt om Tone og Aksel hun også
Ankommende Festiviteten i høljende regn og vind, tett stuet sammen under en for anledningen beleilig gjennomsiktig paraply fra DnbNor.
Hun i hvit, kort kjole med bar rygg. Håret i en slags flette rundt hodet. Tone kler flette. Tone kler alt. Aksel kler Tone, for å si det sånn.
Og når vi for n’te gang tenker at jada,…hun er jo pen og flott, så åpner hun munnen og ut "kjem det nokre heilt uimotståelege" kommentarer på sogndalsk.
Selv gjennom tv-ruten merker vi at det er nesten andektig stemning blant journalistene. Ingen vil drite seg ut nå, ingen vil skremme dem vekk, alle vil bare HA dem! De vil ha dem under paraplyen sin, foran kameraet sitt, ved studiobordet sitt. Og alle FÅR dem.
Man skulle tror de hadde øvd i ukevis. De parerer alt og alle, kysser på femte rad og småbjeffer som to nyforelskede skal. Kameraene er på dem hele tiden, de merker det, men lar seg ikke merke.
Og hvis noen tror at jeg skal være sånn kynikerdame som sier noe slemt nå…så nei! Jeg ser to flotte mennesker med kraft og utstråling begge to. Så jeg sier bare lykke til…og staou paou som det heter på sognamaoul..for de av oss som behersker det!
søndag 26. juli 2009
Tour de France – en grønn og lykkelig slutt!
Tre ukers TV-titting - fire fem timer hver dag. De færreste forstår det. De færreste har heller ikke satt seg ned og sett på. Som jeg ble tvunget til for fire år siden, under en rekonvalesens av lungebetennelse. Jeg ble bitt så det har holdt gjennom fire somre hittil...:-))
Det samme skjedde med Aksel Lund Svindal..mot sin vilje - se videoen: http://msn.tv2sporten.no/sykkel/tdf/article2829468.ece
Et sportseventyr og kulturbegivenhet i Frankrike - en tv-sending i Norge.
Men vi har jo to ryttere som er med og som gjør at vi er stolte. Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen. Uten dem hadde jeg neppe vært så interessert, det skal jeg innrømme.
Samtidig er det den ultimate kombinasjon av idrett, utholdenhet, lagspill og smart kjøring. Mann mot mann, lag mot lag, poeng mot poeng og fjell-etapper som setter hele kraftprøven i perspektiv. Målt opp mot de franske alper og de spanske pyreeneer, blir de sterkeste silt ut, og publikum gjør hva de kan for å gi det hele en ekstra dimensjon. Hvordan kommer de seg i det hele tatt frem?
http://oproimage.open-system.fr/ideesejour/img/cdtvaucluse/tour_de_france.jpg
En dag vil jeg være i Paris ved innkomsten, og helst i en etappe- vertsby før det. Dette må en gang oppleves på nært hold !
Og det må skje mens Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen fortsatt er der. Neste år nokken?
Gratulerer til Thor Hushovd med den grønne poengtrøya – en kraftprestasjon igjen!
søndag 12. juli 2009
Solens blå produsenter
fredag 29. mai 2009
Ugla er i frontsonen
Fra og med idag.
Men hva skjer? Et tykt skylag dekker himmelen!
Og så kommer unnskyldningen, akkurat som politikere som ikke holder løftene sine: Det er en frontsone.
Hvem pokker har hørt om frontsone? Er det krig?
Jeg kikker opp på himmelen.
Frontsonen er en diger hær med tykke skyer som klarer å forhindre solen fra å nå målområdet sitt. Hæren virker ugjennomtrengelig.
Bør ikke en frontsone varsles? Bør vi ikke forberedes på at høytrykket kommer med en armada av skyer som marsjerer foran, og som må trekke seg tilbake før vi kan håpe på den etterlengtede solen?
Heldigvis benytter skyarmadaen i frontsonen ikke vann-artilleriet den er utrustet med. Verken vannkanoner eller mindre vannskyts rettes mot oss denne dagen.
Det tror jeg meteorologene skal være glad for.
For da kunne det blitt krig..:-)
torsdag 21. mai 2009
mandag 18. mai 2009
Ugla uler i natten.. etter 17.mai
fredag 15. mai 2009
Ugla blogger om solen
Jeg har ventet på Solen. På Ildkulen.
Og i dag er den her. To dager før 17.mai.
Det er vel ganske bra?
Frem med bikinitoppen og shortsen. Frem med solbrillene. Frem med solstolen.
Og så føler man støtet. Man sitter der. Den varmer. Den varmer ikke bare, den steker, den setter i gang tanker man rett og slett ikke skal skrive om på bloggen.
Man begynner å tenke på Hellas, på retsina, på pinjeskog og varm sand.
Man tenker på Norge, på svaberg og reker…skall – skall ikke?
Det er mulig å leve igjen.
Takk Solen!
lørdag 25. april 2009
Ny episode i Røkke Reality: Kongen ringer på den hemmelige mobilen
Jeg tenker meg at neste episode i Røkke Realities vil finne sted på hytta, den hemmelige mobilen ringer, og det er fra Slottet.
Røkke er i ferd med å slå mobilen av. Har han ikke ettertrykkelig gitt beskjed om at Kongen ikke kan ringe ham på dette nummeret?
Men kona hans river i siste liten mobilen ut av hånden hans. Hun sier: Du må ta den! Ta den, Kjell Inge.
Kona til Røkke har selvsagt sin egen agenda. Og denne gang, denne gang, vet hun, kommer han til å høre på henne.
Et svimlende øyeblikk tidligere i uken da denne sannheten gikk opp for henne, tenkte hun på at hun faktisk er i maktposisjon til å påvirke hele Akers fremtid.
Men den tanken interesserer henne mindre, enn den tanken hun nå har i hodet. Nemlig å hevne seg over alle Konglungen-fruene som gikk imot hennes palass-planer, og tvang henne til å bygge en nærmest unnseelig liten hytte i vannkanten. Kona til Røkke trenger nye venninner, og kona til Kongen er en hun har i kikkerten.
Kjell Inge har ikke mange sekunders betenkningstid, ringetonen ….Molde in my heart…fortsetter. Kjell Inge tenker på hvor forferdelig rett kona hadde sist gang. Hadde han gjort som hun sa, hadde han sluppet å ha det kjipt i flere uker.
Så Kjell Inge tar telefonen.
Og forlater rommet. Selvfølgelig forlater han rommet. Ikke engang kona får følge ham, men hun gjør det likevel. Og kan vantro høre bruddstykker av samtalen.
Det er Kongen.
Vi får aldri vite nøyaktig hva de snakker om. Men vi gjetter på at Sonja, inspirert av sin svigersønn, har rådet sin mann til å ringe Røkke. Når han først har nevnt Kongen i forbindelse med sin mobil, i samme uken som han er blitt uvenner med hele statsapparatet, halve finansnorge og ikke minst Noregs Mållag, må Kongehuset slå tilbake, mener Sonja.
Så hun ber instendig om at Kongen må ringe og si at det var slemt det med Brustad.
Kongen vil gjerne være smartere enn Røkke, så han følger konas råd.
Kongen innleder med å si at han ikke synes Røkke har noe å klage over, selv har Kongen måttet sitte i utallige statsråd og hørt på utallige dialekter. Men har han klaget? Ikke en eneste gang.
Men Røkke klarer det igjen. Å få det til å høres ut som en selvfølge at næringsministre ikke må bli sinte på ham på hedmarsk. Det kan ikke han forholde seg til. Kongen tenker på alle arbeidsplassene Røkke har skapt, og nikker for seg selv. Det er slett ikke et urimelig krav. Kongen har selv slitt med disse ubegripelige og irriterende dialektene i mange år, og i tillegg til dysleksien, har det vært i grenselandet for hva han kan tåle, både fysisk og psykisk.
Næringsministre må snakke riksmål, fremholder Røkke. Avslepet Molde-riksmål aller helst.
Kongen er rørende enig. Han tilfører at avslepent bergensk kan gå, men at Jonas Gahr Støre er et perfekt eksempel på hvordan statsråder skal snakke.
Kona til Røkke får beskjeden. De er invitert til lunsj hos Harald og Sonja.
Kona til Røkke hopper opp og ned.
fredag 3. april 2009
Påskeharen - en forkledd fugl
Sagnet forteller om den lille fuglen Lepus som lå i gresset og ruget på eggene sine, da den oppdaget krigsguden Orion som var på vei. Orion ville drepe alle dyr han så, og skapte frykt og ulykke overalt hvor han kom.
Lepus ba Orion spare redet sitt, men Orion ville ikke høre på fuglen. Han ville vise hva som skjedde med dem som gikk i veien for ham - han trampet rett gjennom redet og knuste alle eggene.
Lepus gikk og sørget over eggene sine da den møtte vårens gudinne Ostara, som vernet om alt levende. Lepus ba Ostara forvandle den til et annet dyr som kunne løpe fra Orion og lure hundene hans. Ostara forvandlet da fuglen til haren Lepus.
Selv om den nå var trygg for Orion, ble den lille haren trist til sinns da våren kom.
Jeg savner å kunne legge egg, sa den da den igjen møtte Ostara. Hun ba Lepus legge seg på redet den hadde bygget. Så pustet hun tre ganger på haren og tre egg kom ut. Ostara lovet at etter dette skulle Lepus få legge tre egg i året selv om den var hare, og disse eggene skulle bære bud om våren.