Jeg tror det er kassettspilleren sin skyld. Den jeg hadde på jenterommet. På den spilte jeg inn musikk fra radio Luxemburg, Ti i Skuddet og ikke minst Grand Prix.
Vi fikk ikke høre noen av sangene på forhånd. Så jeg satt klar med kassett- spilleren på opptaksfunksjon. Den stod ved siden av min røde Kurér-radio som hadde samsending med TV.
Noen ganger stod kassettspilleren på en krakk ved siden av TV-en. Lyden ble deretter, men hvilken rolle spilte det?
Etterpå kunne jeg sitte på rommet og høre sangene om igjen og om igjen. I en tid med noen få radiostasjoner, nettet var ikke engang påtenkt, brukte man de opptaksmuligheter man hadde.
Så jeg skylder på den brune kassettspilleren. Den må ta ansvaret for at Grand Prix satte seg i ryggmarg, hjerte og hjerne på et ungt, påvirkelig menneske.
Herlig minne! Vi hadde en litt annen spiller, men hos min farmor stod det en slik en, helt lik den du har. Og det var helt som du beskriver det, vi satt klare med fingern på knappen... Ti i skuddet var min favoritt. Litt senere kom tiden da vi lagde egne radioshow! Tenker jeg må sette opp et lite lydstudio til jentungen slik at hun kan la kreativiteten fyre løs. (og så skru av internettilgangen.....) Fin blogg!
SvarSlettHaha, ja det hadde sin sjarm å "ta opp"! Lagde også radioprogrammer, og var det noe fint på radioen satte vi bare kassettspilleren klin inntil høyttaleren. Og samtlige opptak er fulle av "Rrrrrrr" (telefonen ringer i bakgrunnen) eller mamma som roper noe og jeg som svarer irritert "Mammaaaaa, jeg holder på å ta opp!!!!" :)
SvarSlett