UGLA MEG?

De grå dagene

2011-05-08T20:35:00.007+02:00

foto: © Emma I.

Noen av dere har fulgt bloggen min fra Gran Canaria. Tusen takk for det! Nå er vi hjemme igjen, og jeg vil begynne å blogge på den vanlige bloggen.

Har selv funnet ut at hverdagene er best. Både her og i Spania! Og at jeg selv skriver best om hverdagslige temaer. Så jeg dropper verdenssituasjonen, politikere og nyhetsbildet i det store og hele. Kun hvis det angår min lille hverdagsboble, vil noe av dette bli skrevet om. Det er mange nok som kommenterer alle disse store og viktige spørsmål.

Velkommen til mine hverdager, som kommer i de fleste grå nyanser. Grått er en farge som får selve livet til å synes spesielt godt!

De grå dagene

De grå dagene
er som en musegrå venninne
som lar deg skinne
De grå dagene
lar de ekte fargene slippe til
de fargene som blekner når festklærne er på og fyrverkeriet smeller
De grå dagene lar de små skrittene høres
de små blikkene møtes
de små tingene telle
De grå dagene er mine!

© Sølvi Tveit

Julerammet

2010-12-20T21:19:00.008+01:00

- Hallo? Det er Krisetelefonen for julerammede.
- Jeg er rammet.
- Ja, vi er alle julerammede…. i større eller mindre grad.
- Jeg er større grad! Større grad, og på et senere tidspunkt.
- Hehe..den berømte julekvelden på kjerringa?
- Den kjerringa virker ikke lenger. Jeg er julefast. Julefast i eget hjem eller på vei til et kjøpesenter, julefast i kjøpesenteret og på veien hjem.
- Ja, julestresset vokser oss over hodet.
- Julestress er også et ord som ikke virker. Det høres jo ut som det er sånn det skal være, ikke sant?
- Hvordan ligger du egentlig an?
- Jeg har bakt julekort, vasket alle gavene, og skrevet med sirlig håndskrift på vinduer, tak og vegger. De syv slagene har jeg gitt til en som virkelig fortjente dem.
- De syv slagene har du..?
- Nå gjenstår bare å pakke inn juletreet og tenne på.

Livet på brettet

2010-12-18T12:13:00.008+01:00

Spurv spiser.
Trost jager spurv.
Kråke jager trost.
Menneske jager kråke.
Spurv spiser.

© Sølvi Tveit

Holde kjeft om middagen min på Twitter?

2010-11-18T18:38:00.004+01:00

De siste dagene har debatten gått på Twitter: Hva er det OK å twitre om, og hva bør man la være? En konsulent innefor sosiale medier, Hanna Aase, twitret f.eks. dette:

@hannaaase I`m not on Twitter for the private stuff. For that I have Facebook and real life. Will delete followers who tweet about everyday life! PM Nov 14th via TweetDeck

@hannaaase Mener det er forskjell på å være privat i en dialog, men ren statusoppdatering på Twitter om middag og søndagstur er bare ikke okey...... PM Nov 14th via TweetDeck

Oopps…tenkte mange, nå kan jeg ikke skrive om søndagsturen, middagen eller andre private ting. Da blir jeg avfulgt. Dette er jo liksom folk som har peiling, vi bør jo lytte til dem?

En annen som har satt igang diskusjon om hva twitter skal være, er Cecilie Staude som skriver om Twitter på bloggen sin:

http://ceciliestaude.blogspot.com/2010/10/nar-strategiene-uteblir-pa-twitter.html

Her er et utdrag: Selv begynner jeg å bli småfrustrert over Twitter. Etter snart ett år med å følge med på mange profiler og mye innhold, merker jeg en slags oppgitthet. Nei, det handler ikke om digitalt selvmord, men en irritasjon knytttet til at det nå dessverre går stadig lengere tid mellom hver gang jeg finner noe som oppleves som relevant. Dette fordi microbloggen nærmest svømmer over av trivielle og intetsigende tekster, med mer eller mindre håpløse diskusjoner, statusoppdateringer, godnattaklemmer, poesi og anmeldelser av dopapir på hoteller.

Hun tilhører gruppen av mennesker som ønsker å ha Twitter som et rent profesjonelt nettsted. Hvor man twitrer ut fra sitt yrke, knytter profesjonelle nettverk og holder seg innenfor en streng yrkesmessig relevans.

Og at hun har et poeng, er hevet over enhver tvil. Vi har friskt i minne at for en måneds tid siden gikk Twitter selv ut og hevdet at de ikke er et sosialt nettsted, men et sted for nyheter, innhold og informasjon.

http://www.readwriteweb.com/archives/twitter_is_not_a_social_network_says_twitter_exec.php
Oopps igjen. Nyheter, innhold og informasjon? Mine tweets inneholder garantert ikke alltid en av disse ingrediensene. Det finnes heldigvis noe om humor i artikkelen, og en "annet"- post. Uten at det hjelper særlig på følelsen av usikkerhet.

Jeg liker å være både useriøs og seriøs. Jeg vil ikke bare drive smalltalk, men jeg vil ikke føle meg forhindret fra det heller. Og jeg tilhører ikke kaffeskålerne, som jeg har twitret negativt om, kalt dem kaffeskrikere i tretoppene og sendt ørnen på dem..:-) Det har jeg måttet slutte med, da jeg oppdaget at flere av dem er mennesker jeg får mye ut av å følge. (sa jeg ordet flatpakket nå?)

Det finnes mange på Twitter som er der som privatpersoner, og som ikke twitrer om yrket sitt i det hele tatt. Andre av oss gjør litt av begge deler. Vi er altså både private, personlige og profesjonelle, og vi går inn og ut av de ulike rollene litt hipp om happ. Noe som føles naturlig og går greit for de fleste av oss. Men neppe en mulig strategi for rene bedrifts-kontoer, noe som påpekes av blant andre:

Johan Hallesby @ceciliestaude Ye, tror misforståelsene oppstår nettopp i overgangen mellom bedrift, representerer bedrift, profesjonell rolle og privat.
11:07 AM Nov 17th

Jeg bestemmer meg for å se hva grunnleggeren av Twitter twitrer om. Den ene co-founderen Evan Williams:

@Ev Really seems like today shoulda been Friday.
about 9 hours ago via Twitter for iPhone

Yeah..right, I think even I can beat that one.

Om bruk av Tweets i pressen

2010-11-11T18:49:00.035+01:00

I dag opplevde jeg noe morsomt: Journalisten og twitreren Camilla Aadland i Byavisen i Bergen, brukte to av mine tweets i sin petit i spalten Byblikk. Side 2:
http://issuu.com/byavisen/docs/avis39_2010/1

De som følger meg på Twitter, vil kanskje huske Tweeten:
@Uglameg I Bergen burde vi hatt mange flere ord for regn. 7:45 AM Oct 29th via web

Den fikk mange retweets og ble fulgt opp av en diskusjon rundt nyord for regn, hvor jeg kom med forslaget
@Uglameg Kan vi si at det fullregner? 7:55 AM Oct 29th via web

Jeg stusset litt over at journalisten bruker tweetsene i sin petit, mens hun kun refererer til en generell debatt på Twitter. Jeg spurte henne, og CAadland svarte: @uglameg Godt spørsmål: Bør man oppgi navn når man bruker tweets på trykk? Her var formatet en petit og jeg valgte å ikke gjøre det.

En rask googling om opphavsrett forteller meg at man normalt (selvsagt) ikke kan ha opphavsrett på en Tweet. Den er for kort og mangler nok kreativt innhold til å kunne kalles åndsverk. Selv om det kan tenkes unntak fra dette. En samling av Tweets derimot, vil naturlig kunne være beskyttet av lov om opphavsrett.

http://www.blogherald.com/2008/05/05/copyright-and-twitter/

Twitter på sin side forlanger at man skriver tweet med stor T når man refererer til nettstedet, hvis noen lurer på hvorfor jeg gjør det konsekvent.

Det er altså fritt frem for å bruke Tweets uten å innhente godkjenning av opphavsmannen eller kvinne. Avisene og andre media gjør i stigende grad bruk av nettopp Tweets. Ofte er navnet til twitreren kjent, og det er grunnen til at den brukes. Andre ganger plukker man ut gode eller spesielt relevante Tweets av ukjente twitrere, og spørsmålet blir da: Bør man kreditere vedkommende med å oppgi @brukernavnet på Twitter?

Uspesifisert reise i november

2010-11-07T18:08:00.027+01:00

November er den mest utskjelte av årets måneder: grå, trist, ubrukelig, endog deprimerende er ord som brukes om den.
Ikke desto mindre oppsiktsvekkende at twitreren @2rvund lanserer følgende Tweet: "Å forstå november er eit teikn på den ultimate årstidsfilosofiske innsikt. Som å kunna skilja svevene i botanikken."
Dette setter i gang diskusjonen på Twitter, og en ny filosofiretning er født: årstidsfilosofien.
Twitreren @okvalnes gir i sin Tweet en oppgave for å bli godkjent som årstidsfilosof:"Eksamen i årstidsfilosofi: Gi din egen fortolkning av måneden november. Sammenlign gjerne med en vår- eller sommermåned"
Bidragene har strømmet på i Twitter-feeden
På rim av @skribente :
Min november? Frost i natten og lange skygger. Hosterier og storm og byger. Et langt, mørkt sukk før lyset - og jaget i desember.
Minimalistisk dikt av @ DagfinnNordbo :
Høsten kommer
sommeren er en overkjørt hanske
Prosafilosofisk av @HalvorDahl :
Oktober er en sekstiåring uten håp og desember et utålmodig barn. November er den kloke gamle mannen på fjellet.

Selv vil jeg sammenlikne november med mai, fordi mai er den måneden med størst kontrast til november. Mai er nøyaktig på motsatt side av årskalenderen. Den er dobbel så full av lys, og i tillegg full av fest- og høytidsdager. Mai er en måned som forventer jubel.

November på sin side er upretensiøs. Den stiller ingen krav. Den legger ingen føringer for seg selv.
Dette er min Tweet om november av @uglameg :
November er måneden jeg gifter meg med. Ikke den pompøse festtaleren mai. Den røde ringen sitter som en magnet på sorte kalender-hverdager.

Et dosete levert på døren

2010-06-22T20:58:00.006+02:00

Av og til overrasker internettet. Som i dag – da jeg fikk levert et dosete på døren. Eller toalettsete om man vil være fin på det.
Det var ikke det at jeg ikke forventet dosetet, det hadde jeg jo bestilt, men at det kom med en blid sjåfør rett hjem til meg, og ikke måtte hentes på posten, var overraskende.
Desto større var skuffelsen da jeg oppdaget at jeg hadde fått feil dosete-modell. Etter at jeg hadde klart å finne ut nøyaktig hvilket toalett vi har stående, sender de universal-setet i stedet for modell-setet..!
Ringe mannen som står oppført som selger. Han befinner seg i Stavanger, til tross for at jeg bestilte fra et firma i Vestfold. Men han er blid han også. Veldig blid! Han har snakket med Ifö i Sverige og de har kuttet ut setene til vår modell, og erstattet dem med universalsetet. Han forsikrer meg om at dette setet vil sitte perfekt på den modellen vi har, og av en eller annen grunn tror jeg ham.
Som fersk dosete-montør er jeg ufattelig kry over deretter helt på egenhånd å klare å løse de tekniske utfordringene: hvordan man justerer de justerbare hengslene sidelengs ved en fiffig heve-senke mekanisme, hvilken vei skal de gjennomsiktige festehylsene tres på festepinnene, og hva i all verden skal man med de to skrueanordningene, de virker jo være til overs?
De to skrueanordningene skulle holde setet fast, og skulle festes på undersiden.
End of story?
Perfekt, nytt toalettsete! Levert på døren kun tre dager etter bestilling fra det nødtørftige internettet.

PS - produktet samsvarte ikke med bildet..gudskjelov!

En brun ITT-kassettspiller

2010-05-29T10:32:00.010+02:00

Jeg tror det er kassettspilleren sin skyld. Den jeg hadde på jenterommet. På den spilte jeg inn musikk fra radio Luxemburg, Ti i Skuddet og ikke minst Grand Prix.

Vi fikk ikke høre noen av sangene på forhånd. Så jeg satt klar med kassett- spilleren på opptaksfunksjon. Den stod ved siden av min røde Kurér-radio som hadde samsending med TV.

Noen ganger stod kassettspilleren på en krakk ved siden av TV-en. Lyden ble deretter, men hvilken rolle spilte det?

Etterpå kunne jeg sitte på rommet og høre sangene om igjen og om igjen. I en tid med noen få radiostasjoner, nettet var ikke engang påtenkt, brukte man de opptaksmuligheter man hadde.

Så jeg skylder på den brune kassettspilleren. Den må ta ansvaret for at Grand Prix satte seg i ryggmarg, hjerte og hjerne på et ungt, påvirkelig menneske.

Asketorsdag

2010-04-15T19:09:00.026+02:00

I år falt askeonsdag på en torsdag. Jens satt askefast i New York, og vi kan slå fast at noen askeladd er han ikke.
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10000731

Det ser ut som han jobber, men ser vi nærmere, har han fått ny I-pad! Dæsken…der sitter han og er sikkert lykkelig over askeforsinkelsen.

Vulkanen befestet sitt totale grep om luftrommet. Vulkanen som ingen har hørt om før, og som ingen husker navnet på: Eyjafjallajökull. Den hadde holdt seg i ro i 200 år da den romlet til liv. Den forventes å holde det gående et par år, når den først har begynt å romle. Så pugg det – Eyafjallajøkull.

Forhandlingene mellom flyselskapene og vulkan-ledelsen er lagt i aske. Men SAS truer med å reise seg fra asken og sette inn sin nye flytype Fugl Føniks allerede på fredag.

Personlig merker jeg at stort nærmere et vulkanutbrudd enn dette, har ikke jeg lyst å komme. Stolputene på verandaen var blitt askegrå i morges.Og stanken av råtne egg blir ikke veid opp av vakre solnedganger.
http://www.storm.no/nyheter/askeskyen-kan-vaere-helseskadelig-3184153.html

Spørsmålet er: Blir det askesommer? Med "aske-solbriller" som skygger for solen og gjør sommeren kaldere og våtere?
http://www.storm.no/nyheter/utbruddet-paa-island-kan-gjoere-det-kaldere-og-vaatere-3183858.html

Jeg håper asketorsdagen ikke markerer starten på en langvarig fly-faste. Selv den mest mørkegrønne miljøforkjemper er vel ikke så asketisk?

God påske!

2010-04-04T12:56:00.007+02:00

Gult skjerper sansene!

2010-04-04T12:26:00.006+02:00

Gule appelsiner, gule påskekyllinger og forhåpentlig en varm, gul sol på himmelen. Gule servietter, gule lys og gul marsipan. Gult er fortsatt kult. Men selv om våre dagers påske er gul, har det ikke alltid vært sånn.

Fra gammelt av pyntet de med grønt inne – for eksempel med bar fra einer, som i tillegg luktet godt. Man hentet gjerne inn slike grønne vårtegn til palmesøndag, og assosiasjonene skulle gå til palmegrener og Jesu inntog i Jerusalem.

Tradisjonen med gult har først og fremst med egget å gjøre. Eggeplommen – selve begynnelsen til livet – er gul. Det samme er påskekyllingen – et kjent og kjært symbol på fødsel og nytt liv.

Gult til påske har også sammenheng med solen og solstrålenes glans. Solen brukes i kristen sammenheng som symbolet for Jesus Kristus – livets sol og glede. De gule påskeliljene representerer det nye liv.

Selv om gult først og fremst står for livgivende krefter, har den som kjent også noen negative betydninger. Gult er en farge som lett får et grønnaktig skjær hvis den ikke er helt ren – nærmest et giftig preg. Kanskje er det derfor vi også assosierer gult med falskhet og forræderi?

Alle farger påvirker oss fysisk, og gult er først og fremst intellektets farge. Den får oss til å konsentrere oss og tenke fort. Derfor kommer det gule før det grønne i trafikklyset – nå må du skjerpe deg, snart skal du kjøre. I rom hvor det kreves mye tankearbeid og konsentrasjon, lønner det seg å bruke gult i interiøret.

Gult virker altså oppkvikkende og stimulerer sansene. Den er en farge å bli glad av. På denne tiden av året trenger vi noe som kan ruske oss opp og ut av vinterdvalen - og hva skulle da være bedre egnet enn nettopp den gule, livsbejaende fargen?

Et vinter-eventyr

2010-01-09T20:14:00.053+01:00

Det er jo så vakkert, jeg går tur og tar nyttårsbilder med mobilen.

Etterhvert som dagene går, blir de blå gradene stadig flere. Jeg går selvsagt fortsatt tur, nå kreves det bare litt bedre klær.

Etter noen timer ute, ser vi gjerne litt nedsnødde ut. Jeg er nummer tre fra venstre.

Vi tar en liten kaffepause under sommerlig idyll.

Disse omgivelsene inspirerer jo til et lite nummer i det fri. Tror ikke noen kjenner oss igjen...knis!

Hjemme ser badet ut akkurat som på et moderne ishotell.

Likevel har borettslaget vært på pletten og satt ut alternativ løsning.

I natt drømte jeg at jeg møtte Kong Vinter. Han holdt meg forsiktig i hånden og så nesten litt bekymret ut:

-Hvordan går det, spurte han?

-Helt fint, forsikret jeg, helt fint!

Vi tenner fire lys i kveld

2009-12-20T18:34:00.007+01:00

Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned,
for lengsel, glede, håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.

Adventslysene
av Inger Hagerup

Skitnesøndag!

2009-12-20T11:45:00.005+01:00

I dag er det skitnesøndag, eller skitten-søndag.
Det er et utrykk jeg husker godt fra min barndom. Det var siste søndagen før julaften, og man fikk lov å arbeide. Ellers i året gjaldt regler om ting man ikke skulle gjøre på søndagen, så som å vaske klær, aller minst henge dem ut (!), vaske bilen, reparere tøy eller gjøre rent i huset.
Men på skitnesøndag var alt dette lov. Det kunne være vasking, baking, rydding og alt man måtte ha igjen av juleforberedelser.
Nå har vi vel skitnesøndager hele året? Vi har riktignok stengte butikker, og en viss helgefred holder vi, men vi kan godt vaske huset eller bilen på en søndag. Eller pusse opp, eller arbeide i hagen.
Men i min barndom skulle man altså ikke det. Man skulle ikke engang strikke på søndager, mente min mormor, så dette var forbudt i hennes hus. Hun regnet det som arbeid. Hun kunne til nød brodere, siden det regnet hun som en fritidsyssel..:-)
Utrykket stammer muligens fra den gangen man pyntet seg med rene klær på søndager. Da fikk man denne ene søndagen i året lov å gå i skittent tøy. Det var for å spare det rene tøyet til julen som kom et par dager senere.

Ugla juleblogger og starter med ønskereprisen: Hvem har ordentlig juletre?

2009-12-19T18:49:00.013+01:00

Vi går stille i dørene, men jeg vet at vi blir stadig flere. Vi våger bare ikke å snakke særlig høyt om det – vi som har skaffet oss juletre i plast.
Men vi gleder oss i stillhet. Når juletreselgerne tar oppstilling, og vi konstaterer at trærne er enda dyrere enn i fjor. Når folk køer seg opp, og er villige til å gå i håndgemeng for å sikre seg det fineste treet.
Da begynner vi å glede oss. Til å kunne gå stille og rolig ned i boden og hente opp juletreet vårt. Til å sette det på foten som vi vet passer.
Vi slipper å støvsuge bilen – for ikke å snakke om oppgangen og store deler av leiligheten etter å ha tatt treet inn, spikket fot og stusset grener.
Selv hadde jeg tenkt på det i mange år. Men ikke helt våget å skifte ut den vaskeekte granen med et kunstig tre i plast. I årevis hadde jeg plukket nåler på de underligste steder i huset til langt ut på sommeren.
Egentlig en nesten litt barbarisk skikk, synes jeg. Å ta et helt tre inn i stuen for så å la det visne og dø i løpet av et par korte juleuker. Jeg vet godt at dette er en industri – at trærne kun dyrkes frem for salg til jul – og at juletreselgerne fortjener å leve de også. At man i bunn og grunn må tenke på det omtrent som avskårne blomster. Jeg ble bare aldri kvitt tanken på at det tross alt er et tre det dreier seg om.
Så i forfjor ble det kunstige treet innkjøpt. Flatpakket og vidunderlig lettvint kom det i hus i god tid før juletreselgerne hadde tatt oppstilling.
Men selve prøven ville jo være pyntingen av treet lille julaften med husets fireåring som ivrigste deltaker.
Mor forkynte entusiastsk at juletreet i år skulle pakkes ut. Ikke et ord om plast. Ikke et ord om at dette var noe dårligere enn et ekte tre.
Det var ikke vanskelig i det hele tatt. Fireåringen var henrykt. Grenene på treet skulle brettes ut. Og det fikk hun lov å gjøre.
Mor pustet lettet ut. Da treet stod der – klart til pynting, visste jeg at kampen var vunnet.
Husmor-genet var tilfredstilt. Ingen bekymring for om treet ville begynne å drysse allerede da det ble satt på foten – eller to dager senere.
Husfar-genet var også fornøyd. Ingen spikking fordi foten var for tykk. Ingen sure miner fordi treet var skjevt eller viste seg å mangle grener på høyre side.
Treet ble pakket ned og hentet frem igjen året etter.
Da kom den virkelig belønningen. Femåringen kom hjem fra juleavslutning i barnehagen. Julenissen var der. Og de hadde gått rundt juletreet.
- Men vet du hva, mamma? Barnehagen har ikke ordentlig juletre. De har ett som de har hentet i skogen!!

Faens svinehysteri!

2009-11-14T21:44:00.021+01:00

Alle mener det er hysteri. Ingen er visstnok syke..i hvert fall går de på jobb:

http://e24.no/makro-og-politikk/article3372846.ece

Selv om bedriftslederne opplyser at det er fordi mange er vaksinerte, fastholder andre at det hele er hysteri.

- Det er mye mindre farlig enn å kjøre bil, sier vaksinemotstanderne. Hele svineinfluensaen er kun et pek for at legemiddelindustrien skal tjene penger.

Det er jo sant, dødeligheten i trafikken er jo langt høyere enn dødeligheten av svineinfluensa.

Så jeg tok ansvar i dag og vaksinerte bilen på alle fire hjulene. Den sank sammen som en gammel luftmadrass.

- En helt forventet bivirkning, forsikret verkstedet meg om.

Men bilen måtte stå, og jeg gikk til jobben i stedet. Mens jeg tenkte på hvor lav trafikkdødeligheten vil bli så snart alle vaksinerer bilene sine, og lar dem stå på parkeringsplassen. Eventuelt på verkstedet, hvis den får bivirkninger, slik min bil fikk.

Flinke meg! Bare for å oppleve at sjefen kjefter fordi jeg kommer for sent. Og til tross for at det ikke stod i avisen, var det ni andre som var vekke på grunn av svineinfluensaen.

Sjefen er oppgitt. Han river av seg munnbindet. Jeg legger merke til at han ser litt blek ut om nebbet, som jeg ikke har sett på lenge.

Så begynner han å le. Det virker som munnbindet har hindret ham i akkurat det på flere uker.

-Hvorfor…? hikster han frem mellom latterkulene, hvorfor vaksinerte du bilen din?

-Jeg tror bilen min har høy bmi. Den er sikkert over 100 faktisk...Bilen er helt klart i risikogruppen "alvorlig overvekt" for å dø av viruset, så jeg er glad den nå er vaksinert.

Jeg smiler hysterisk under munnbindet.

Ugla jubler over at Jens ikke er samlivsterapeut

2009-09-07T23:03:00.007+02:00

Han er pen, veltalende og deler ut røde roser. Vi ante at han visste noe om kjærlighet. Og det gjør han!

Her er hans grunnsetning:
”- Venter du med å satse på den store kjærligheten til du er helt sikker på at forholdet blir hundre prosent uten gråværsdager, så ender du opp singel i sofaen, sier Stoltenberg.”

Men han ville ikke vært politiker, om han ikke trakk en sammenlikning:
”- Venter du med å stemme til du finner et parti som du er hundre prosent enig med, så ender du partiløs. Og venter du med å ta en beslutning i kjærlighetslivet og i politikken, så ender du både singel og partiløs i sofaen, sier Stoltenberg.”

Les alt her:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=573726

Men Jens: Hvordan kan du finne på å sammenlikne politikk og kjærlighet? Brutte løfter, grå dager, ikke helt enige om alt? Det er kjærlighet, ja vel!

Men politikk er da ikke sånn! Grå dager? Politiske partier har da ingen grå dager, de har blå dager, røde dager og grønne dager…men grå? Det har jeg aldri hørt om. Det grå partiet…som går til valg på overskyet vær, lite sol og utrygt for regn? Hvem stemmer på dem?

Ikke hundre prosent enig? Politiske partier er jo rørende enige med seg selv, hele tiden? Ikke kom og si at dere tar feil, at dere ombestemmer dere, at dere venter med å ta beslutninger?

Den dagen dette partiet kommer, slutter jeg å stemme.

I mellomtiden, tar jeg imot en rød rose fra mitt parti, frisk og duggende i Bergensregnet, direkte levert på døren i dag! Nesten som om Jens hadde levert den selv.

Og forblir singel, men heldigvis ikke partiløs, i sofaen. Veldig glad for at Jens ikke er samlivsterapeut, for da kunne han fått meg til å tro på kjærligheten også! :-))

Ugla studerer damebein i valgkampen

2009-09-02T13:26:00.017+02:00

Jeg er kvinne, og som kvinner flest, studerer jeg andre kvinner nøye. Kan jeg finne noe å kritisere ved deres utseende, jubler jeg stilltiende. Meget stilltiende. Siden en kvinne som kjent aldri kritiserer en annen kvinnes utseende.

Jeg har studert damebein gjennom valgkampen, og har funnet mye jeg har kunnet juble over. Men nå blir det kanskje en slutt på det:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=578203

Det er ikke det at jeg ikke forstår disse kvinnene, jeg forstår dem godt. Og har lurt på hvorfor i all verden de stiller med så korte skjørt? Men så er det visst noe med kameravinkelen.

Jeg har studert Kristin Halvorsens påfallende brune bein, og lært: Styr unna selvbruningskrem.
Jeg har konstatert at til og med Ellen Arnstad har antydning til celluliter på lårene: Ellevill, stilltiende jubel!
Jeg har lært av Elin Ørjasæter at man aldri, aldri...ALDRI stiller i hvite strømbebukser etter at man har fylt 40.
Siv Jensen sine bein har jeg aldri studert. Jeg nekter simpelten å lære noe av den damen.

Men nå da? Vil alle stille i bukser? Det er på langt nær så interessant å studere andre kvinners bukser, så jeg merker at jeg gruer meg litt til det.

Ugla jubler over valget (2)

2009-08-24T17:54:00.019+02:00

Siden jeg ikke aner om det vil være noe å juble for etter valget, har jeg bestemt meg for å juble på forhånd. Gjennom hele valgkampen skal jeg finne ting å juble over. Herlige forslag, fortjente kvinner og menn, knasende sprøtt valgflesk og valgurne surprise!

I dag skal jeg juble over NRK sine valgsendinger.

Jeg er blant dem som synes det er fryktelig pinlig å se de som styrer landet vårt, sitte og kaste sand på hverandre i TV-sandkassen, og ikke minst får man vondt i hodet av det.

Jeg er forbannet på programledere som er oppatt av å vise hvor flinke de er til å sette politikerne på plass. Hvor skarpe de er til å finne hullene, svakhetene og de såkalte løgnene.

Jeg vil vite hva politikerne mener.

Og i år har NRK tatt grepet. Gode, gamle NRK har skjønt det.
Borte er folkemøtene, og borte er rene valgdueller. I stedet slipper partiene til - ett og ett - til utspørring. Rolige Sigrid Sollund og Magnus Takvam lar politikerne snakke ferdig setningene, de stiller kritiske spørsmål uten å skrike, det sympatiske journalistparet har til og med humor og ironi på egne vegne!

Ta Navarsete for eksempel, som har blitt beskyldt for å være valgkampens ”taper” så langt. Hun ble ikke det i dette formatet. Hun ble god, hun fikk til og med meg til å skjønne essensen i Senterpartiet, bygd og by, mat og miljø. Og det var ikke bare meg som mente det: http://nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2009/1.6740241

Det er mer å juble over på NRK sine sendinger. De inneholder velgerpanel, ekspertpanel og i tillegg har de engasjert Petter Schjerven til å finne ut hva som er typisk for et parti. Resultatet av det er morsomt: http://www1.nrk.no/nett-tv/valg/spill/verdi/106925

Etter en inspirert og engasjert innvandringsdebatt i en moske forrige uke, så fant jeg en med-jubler, Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad, som har prestert et stort stykke valgskrivekunst her:
http://www.aftenbladet.no/debatt/medieblikk/1066973/Valget_vi_ikke_ventet.html

Jeg jubler over Sven Egil Omdal og siterer:

NRKs Atle Bjurstrøm stilte gode spørsmål, og demonstrerte en avslappet autoritet. Han var ikke der for å få politikerne til å yppe til religionskrig, men for å utforske det politiske landskapet mellom den sittende regjering, sentrum og den pågående høyresiden. Resultatet var avklarende: Arbeiderpartiet famler, Venstre har ikke noen annen politikk enn Arbeiderpartiet, og Frp tror ikke på sine egne, radikale løsninger. Men alle er enige om at en god integrering forutsetter at folk kommer seg raskt i arbeid og lærer seg norsk.

Han skriver videre : Dagbladets reporter klarte ikke å skjule skuffelsen, men slapp til et lite sukk av en kommentar midt i referatet: «Debatten ble tammere enn det mange hadde ventet». Slikt skjer dessverre når folk faktisk snakker med hverandre, i stedet for å rope til hverandre: Det blir gjerne litt tammere enn Dagbladet har ventet.

Omdal skriver at han har følelsen av at den samme holdningen også preger andre redaksjoner. Journalistene virker mindre interessert i å provosere fram konflikter og konfrontasjoner. Jeg håper han har rett, men tror ikke Pål T. Jørgensen tilhører den gruppen, ikke Oddvar Stenstrøm heller.

Men de kan jo begynne å dilte etter. Pål T. Jørgensen kan slutte å vaske gulvet med Kristin og innse at hun ikke er en vaskeklut. Hun er i landets viktigste posisjon etter statsministeren, og jeg vil gjerne vite hva hun har å si i oppreist stilling!

For når vi skal velge fra buffeten, er det fint å vite litt om hva som faktisk finnes der også, og ikke bare hva som mangler.

Ugla bare MÅ skrive litt om Tone og Aksel hun også

2009-08-22T19:31:00.014+02:00

Dette er en tabloid og populistisk blogg, og jeg kan ikke hoppe over kjendisverdenens største ”nyhet” i går.
Ankommende Festiviteten i høljende regn og vind, tett stuet sammen under en for anledningen beleilig gjennomsiktig paraply fra DnbNor.
Hun i hvit, kort kjole med bar rygg. Håret i en slags flette rundt hodet. Tone kler flette. Tone kler alt. Aksel kler Tone, for å si det sånn.
Og når vi for n’te gang tenker at jada,…hun er jo pen og flott, så åpner hun munnen og ut "kjem det nokre heilt uimotståelege" kommentarer på sogndalsk.
Selv gjennom tv-ruten merker vi at det er nesten andektig stemning blant journalistene. Ingen vil drite seg ut nå, ingen vil skremme dem vekk, alle vil bare HA dem! De vil ha dem under paraplyen sin, foran kameraet sitt, ved studiobordet sitt. Og alle FÅR dem.
Man skulle tror de hadde øvd i ukevis. De parerer alt og alle, kysser på femte rad og småbjeffer som to nyforelskede skal. Kameraene er på dem hele tiden, de merker det, men lar seg ikke merke.

På nachspielsendingen, hvor Tone faktisk ikke fikk inn et eneste ord...! nyter Aksel sitt smykke, i reneste Ari Behn stil. Han fremfører kledelig beskjedent at han bare en er brikke i David Eriksen (Tones manager) sin plan med Tone, som startet med Idol. Men bekrefter at han er MER enn villig til å være den brikken!
Og hvis noen tror at jeg skal være sånn kynikerdame som sier noe slemt nå…så nei! Jeg ser to flotte mennesker med kraft og utstråling begge to. Så jeg sier bare lykke til…og staou paou som det heter på sognamaoul..for de av oss som behersker det!

Tour de France – en grønn og lykkelig slutt!

2009-07-26T23:07:00.008+02:00

Tre ukers TV-titting - fire fem timer hver dag. De færreste forstår det. De færreste har heller ikke satt seg ned og sett på. Som jeg ble tvunget til for fire år siden, under en rekonvalesens av lungebetennelse. Jeg ble bitt så det har holdt gjennom fire somre hittil...:-))

Det samme skjedde med Aksel Lund Svindal..mot sin vilje - se videoen: http://msn.tv2sporten.no/sykkel/tdf/article2829468.ece

Et sportseventyr og kulturbegivenhet i Frankrike - en tv-sending i Norge.

Men vi har jo to ryttere som er med og som gjør at vi er stolte. Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen. Uten dem hadde jeg neppe vært så interessert, det skal jeg innrømme.

Samtidig er det den ultimate kombinasjon av idrett, utholdenhet, lagspill og smart kjøring. Mann mot mann, lag mot lag, poeng mot poeng og fjell-etapper som setter hele kraftprøven i perspektiv. Målt opp mot de franske alper og de spanske pyreeneer, blir de sterkeste silt ut, og publikum gjør hva de kan for å gi det hele en ekstra dimensjon. Hvordan kommer de seg i det hele tatt frem?

http://oproimage.open-system.fr/ideesejour/img/cdtvaucluse/tour_de_france.jpg

En dag vil jeg være i Paris ved innkomsten, og helst i en etappe- vertsby før det. Dette må en gang oppleves på nært hold !

Og det må skje mens Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen fortsatt er der. Neste år nokken?

Gratulerer til Thor Hushovd med den grønne poengtrøya – en kraftprestasjon igjen!

Solens blå produsenter

2009-07-12T11:06:00.003+02:00

Blåbær smaker ikke

antioksidanter

de er solens produsenter

bløtt bevæpnet

med kuler av henrykkelse

sprenger de himmelganen

Blåbær smaker

regnbuesaft

Jeg og svensken – mot en ny union?

2009-06-06T20:10:00.012+02:00

Jeg er en kvinne i min beste alder. Han er en mann i sin beste alder. Vi pleier begge å spise i kafeteriaen på Ikea.
Jeg har aldri våget å snakke til ham. Han virker alltid som om han har nok med sitt. Han spiser sine kjøttboller mens han ser ut av vinduet.
Men jeg har lett etter en anledning. En felles knagg som jeg kunne henge oss på, de korte tre minuttene det tar for et voksent menneske å finne ut om en av det motsatte kjønn er interessant som make.
Tilfeldigvis faller blikket mitt på kalenderen. Det er dagen for unionsoppløsningen, 7. Juni.
Dette er knaggen. Det er nå eller aldri.
Jeg nærmer meg bordet hans, som heldigvis er ganske stort, og det er heldigvis ganske fullt på bordene rundt.
Før jeg får åpnet munnen nikker han. Som om han skjønte at jeg skulle sitte akkurat der. Det er skjebnebestemt.

Det er på tide å innlede en dialog, som det heter.
- Ja, i dag er det akkurat 104 år siden dere mistet oss, sier jeg. Dere begynner kanskje å komme over det?
Det virker ikke som han tar spøken helt.
- Hundre år, sier han. Ja det kjenns så. Samtidig er det som det var i går.
- Jeg snakker om unionsoppløsningen, forklarer jeg. Det var kanskje en dum spøk?
- Presis, sier han. Hon lemndade meg. Min norska fru.

Han er kjekk. Han virker snill. Han er skilt.
Dette var mer enn jeg kunne håpe på.

Appellere til hans mannlige dyktighet, tenker jeg kjapt. Det virker alltid.
- Eh – jeg er egentlig på handletur i dag, sier jeg. Skal kjøpe databord. Men så har jeg så liten peiling på den slags. Du kunne ikke tenke deg å hjelpe meg?
- Vil du lyssna på meg? Min eksfru lyssnade aldri på mina råd. Inte ens saker som gjaldt utomhus. Mannens saker. Hon skulle vilja bestemme allting.
Selv om han snakker et sjarmerende svorsk, begynner det å ane meg at det kanskje var et feilgrep å bli kjent med denne mannen. Sutrekopper er aldri sjarmerende, selv ikke på svorsk.
- Det var på utenrikssaker at unionen røk også, sier jeg, i et siste forsøk på å henge ham på den felles knaggen. Samtidig som jeg håper han ikke vil gå for dypt inn i temaet, siden jeg ikke husker nøyaktig hva det var med den utenrikspolitikken. Var det ikke noe med felles konsulater hvor svenskene ville bestemme alt?

- Nånting måste finnas kvar for mannen for fan, fastholder han.
Det verste er at jeg er enig. Jeg liker litt definerte kjønnsroller.
- Plenen er min største erogene sone, sier jeg.
Han ler. Han ler virkelig.
Han reiser seg.
- Hvilken avdeling? Dator sa du?
Vi beveger oss inn i varehuset. Vi kommer først til sofa-avdelingen.
- Hon kunne inte kjøpe et eneste møbel fra Ikea. Det var ikke bra nok.
Det alene er vel nesten skilsmissegrunn, tenkte jeg. Når du er gift med Ikea.
- Denne utomhuspolitikken, fisker jeg, som dere ikke ble enige om. Hva gjaldt den?
En rask skanning av problemområdene kan spare en kvinne for masse arbeid senere.
- Garasjen, bilen – even grillen tok hon over.
Jeg liker ham bedre igjen. Siden jeg hater garasje, bilen og grillen.

Jeg skal akkurat til å geleide ham bort til skrivebordsavdelingen, men da er han forsvunnet. Søkk borte.
Jeg finner ham igjen i sengeavdelingen. Han sitter på kanten av en dobbeltseng.
Mitt ærend er tydeligvis glemt.
- Skal du kjøpe ny seng kanskje? spør jeg, og klarer ikke å skjule en viss optimisme.
Han stryker over madrassen, men ser plutselig helt fortapt ut.
- Hon skulle inte lemnat meg. Hon skulle ligget framfør meg som før. Rygg mot mage vet du? Presis som på kartan. Norge ligger fremfør Sverige, og Sverige er lite lenger så at Norge kan strekke seg ut i hele sin lengd og bare lene seg tilbake. Har du inte sett på værmeldingen på TV?
Han blir skjelvende i stemmen, og det er rett før tårene renner og fyller Østersjøen med enda mer saltvann.
- Varenda kveld sitter jag og ser på Norge som ligger tett inntil Sverige og jag fattar inte at hon kunne lemna meg. Det verkar helt naturstridig om du forstår?
Et øyeblikk lurer jeg på om han har tenkt å be meg legge meg ned ved siden av ham. Norge inntil Sverige, i romantisk skje.
Jeg står der, og får ikke frem et ord.
Han reiser seg.
- Jeg kjøper en enkeltseng, sier han. Den smalaste dom har.

Jeg tror ikke en gang han merker at Norge trekker seg stille tilbake fra forhandlingene.

Ugla er i frontsonen

2009-05-29T14:48:00.004+02:00

Vi har gledet oss hele uken, etter at meteorologene har skrudd opp sol på sol på værkartene.
Fra og med idag.
Men hva skjer? Et tykt skylag dekker himmelen!
Og så kommer unnskyldningen, akkurat som politikere som ikke holder løftene sine: Det er en frontsone.
Hvem pokker har hørt om frontsone? Er det krig?
Jeg kikker opp på himmelen.
Frontsonen er en diger hær med tykke skyer som klarer å forhindre solen fra å nå målområdet sitt. Hæren virker ugjennomtrengelig.
Bør ikke en frontsone varsles? Bør vi ikke forberedes på at høytrykket kommer med en armada av skyer som marsjerer foran, og som må trekke seg tilbake før vi kan håpe på den etterlengtede solen?
Heldigvis benytter skyarmadaen i frontsonen ikke vann-artilleriet den er utrustet med. Verken vannkanoner eller mindre vannskyts rettes mot oss denne dagen.
Det tror jeg meteorologene skal være glad for.
For da kunne det blitt krig..:-)

Forsmak av sommer

2009-05-21T13:12:00.001+02:00

Tusenfryd

Smørblomst

Forglemmegei

Skogstorkenebb

Ugla uler i natten.. etter 17.mai

2009-05-18T01:58:00.011+02:00

Jeg så en gutt idag med brune øyne og mørkt hår...nei, det er ikke Alexander Rybak. Det var en mye mindre gutt, han var kanskje fem år, han hadde fått et flagg. Et norsk flagg. Han viftet glad med det.

Jeg tenkte på ruiner, på skudd, på en ramponert by ett eller annet sted. Mens saluttene smalt fra en norsk festning på nasjonaldagen.

Han har fått et nytt hjemsted...et sted hvor friheten råder. For ham. Jeg tenker på en oppvekst hvor han slipper salutter som dreper besteforeldrene hans, søsteren hans eller foreldrene hans.

Jeg tenker på en glad liten gutt...som kanskje ikke vet hva han har fått...ennå!

Han gjorde meg stolt over å være norsk.

Ugla blogger om solen

2009-05-15T21:31:00.004+02:00

Jeg har ventet. På solens tilstedeværelse.

Ikke som en liten, tilfeldig stråle, eller en usammenhengende glans gjennom skylaget. Eller en blek utgave gjennom morgendisen.
Jeg har ventet på Solen. På Ildkulen.
Og i dag er den her. To dager før 17.mai.
Det er vel ganske bra?
Frem med bikinitoppen og shortsen. Frem med solbrillene. Frem med solstolen.
Og så føler man støtet. Man sitter der. Den varmer. Den varmer ikke bare, den steker, den setter i gang tanker man rett og slett ikke skal skrive om på bloggen.
Man begynner å tenke på Hellas, på retsina, på pinjeskog og varm sand.
Man tenker på Norge, på svaberg og reker…skall – skall ikke?
Det er mulig å leve igjen.

Takk Solen!

Ny episode i Røkke Reality: Kongen ringer på den hemmelige mobilen

2009-04-25T12:01:00.022+02:00

Røkke har gått fra stumfilm, via trådløs dokusåpe til egenregissert reality på kort tid. Samtidig som kona til Røkke har fått en uventet hovedrolle. Hun ville ikke at han skulle gå inn i forretningsavtaler med Staten. Kjell Inge gjorde det klinkende klart at han skulle hørt på henne.
Jeg tenker meg at neste episode i Røkke Realities vil finne sted på hytta, den hemmelige mobilen ringer, og det er fra Slottet.
Røkke er i ferd med å slå mobilen av. Har han ikke ettertrykkelig gitt beskjed om at Kongen ikke kan ringe ham på dette nummeret?
Men kona hans river i siste liten mobilen ut av hånden hans. Hun sier: Du må ta den! Ta den, Kjell Inge.
Kona til Røkke har selvsagt sin egen agenda. Og denne gang, denne gang, vet hun, kommer han til å høre på henne.
Et svimlende øyeblikk tidligere i uken da denne sannheten gikk opp for henne, tenkte hun på at hun faktisk er i maktposisjon til å påvirke hele Akers fremtid.
Men den tanken interesserer henne mindre, enn den tanken hun nå har i hodet. Nemlig å hevne seg over alle Konglungen-fruene som gikk imot hennes palass-planer, og tvang henne til å bygge en nærmest unnseelig liten hytte i vannkanten. Kona til Røkke trenger nye venninner, og kona til Kongen er en hun har i kikkerten.
Kjell Inge har ikke mange sekunders betenkningstid, ringetonen ….Molde in my heart…fortsetter. Kjell Inge tenker på hvor forferdelig rett kona hadde sist gang. Hadde han gjort som hun sa, hadde han sluppet å ha det kjipt i flere uker.
Så Kjell Inge tar telefonen.
Og forlater rommet. Selvfølgelig forlater han rommet. Ikke engang kona får følge ham, men hun gjør det likevel. Og kan vantro høre bruddstykker av samtalen.
Det er Kongen.
Vi får aldri vite nøyaktig hva de snakker om. Men vi gjetter på at Sonja, inspirert av sin svigersønn, har rådet sin mann til å ringe Røkke. Når han først har nevnt Kongen i forbindelse med sin mobil, i samme uken som han er blitt uvenner med hele statsapparatet, halve finansnorge og ikke minst Noregs Mållag, må Kongehuset slå tilbake, mener Sonja.
Så hun ber instendig om at Kongen må ringe og si at det var slemt det med Brustad.
Kongen vil gjerne være smartere enn Røkke, så han følger konas råd.
Kongen innleder med å si at han ikke synes Røkke har noe å klage over, selv har Kongen måttet sitte i utallige statsråd og hørt på utallige dialekter. Men har han klaget? Ikke en eneste gang.
Men Røkke klarer det igjen. Å få det til å høres ut som en selvfølge at næringsministre ikke må bli sinte på ham på hedmarsk. Det kan ikke han forholde seg til. Kongen tenker på alle arbeidsplassene Røkke har skapt, og nikker for seg selv. Det er slett ikke et urimelig krav. Kongen har selv slitt med disse ubegripelige og irriterende dialektene i mange år, og i tillegg til dysleksien, har det vært i grenselandet for hva han kan tåle, både fysisk og psykisk.
Næringsministre må snakke riksmål, fremholder Røkke. Avslepet Molde-riksmål aller helst.
Kongen er rørende enig. Han tilfører at avslepent bergensk kan gå, men at Jonas Gahr Støre er et perfekt eksempel på hvordan statsråder skal snakke.
Kona til Røkke får beskjeden. De er invitert til lunsj hos Harald og Sonja.
Kona til Røkke hopper opp og ned.

Påskeharen - en forkledd fugl

2009-04-03T13:32:00.002+02:00

Fordi haren er rask og vaktsom og har stor evne til å overleve, trodde man i oldtidens Hellas at den hadde noe guddommelig over seg.
Sagnet forteller om den lille fuglen Lepus som lå i gresset og ruget på eggene sine, da den oppdaget krigsguden Orion som var på vei. Orion ville drepe alle dyr han så, og skapte frykt og ulykke overalt hvor han kom.
Lepus ba Orion spare redet sitt, men Orion ville ikke høre på fuglen. Han ville vise hva som skjedde med dem som gikk i veien for ham - han trampet rett gjennom redet og knuste alle eggene.
Lepus gikk og sørget over eggene sine da den møtte vårens gudinne Ostara, som vernet om alt levende. Lepus ba Ostara forvandle den til et annet dyr som kunne løpe fra Orion og lure hundene hans. Ostara forvandlet da fuglen til haren Lepus.
Selv om den nå var trygg for Orion, ble den lille haren trist til sinns da våren kom.
Jeg savner å kunne legge egg, sa den da den igjen møtte Ostara. Hun ba Lepus legge seg på redet den hadde bygget. Så pustet hun tre ganger på haren og tre egg kom ut. Ostara lovet at etter dette skulle Lepus få legge tre egg i året selv om den var hare, og disse eggene skulle bære bud om våren.

Leve langsomt

2009-03-27T16:11:00.003+01:00

Leve langsomt

Jeg vil leve
langsomt
og tydelig

lyttende, spørrende, oppmerksomt
tilstede

forsiktig
trå over nytt gulv
det bærer
og taket hever seg
høyere
høyere

men stemmen
er lavmælt

og jeg puster
bak åpne vinduer
og vegger

som hører til

et sted
hvor jeg kan
boltre meg fritt

***

(cpr. Sølvi Tveit)

Vår!

2009-03-19T13:14:00.002+01:00

Den første hestehoven kom i hus i går.

Ugla gjør seg ferdig med hijab-brenningen

2009-03-15T14:59:00.005+01:00

Det er gått en uke siden kvinnedagen, avisene har vært fulle, og Sara ett eller annet Rasmussen fikk masse støtte. Og en snøball i hodet. Samt noen grove trusler i posten dagen etter. Noe som førte til enda mer støtte, og megetsigende nikk mot usiviliserte muslimske ”steining-med snøball-tendenser”.
Men ingen angrep Sara. Ingen betydningsfulle eller respekterte kvinner eller menn i Norge sa en eneste gang at dette var misbruk av ytringsfriheten.
Jeg synes dette var galt av Sara. Jeg forstår hatet som ble rettet mot henne av de kvinnene jeg så på tv. De gråtende og rasende kvinnene som stod der og følte seg mer enn krenket.
De følte avmakt.
Det handler om religion. Det er en så personlig ting og stikker så dypt. Vi skal ikke brenne noe som symboliserer så mye og stikker så dypt for våre medsøstre. Å brenne er et fundamentalistisk grep. Det vekker helt rettmessig harme.
Sara er ikke en religiøs person. Hun bor ikke i et muslimsk land lenger. Hun gjorde det for alle dem som føler seg undertrykket, alle dem som faktisk blir undertrykket.
Bare å tro at man kan tillate seg en sånn handling på andres vegne, vitner om svært høye tanker om seg selv. Hvilken rett har man til å sette seg over andre på den måten? Opphøye seg selv til deres ”frelserinne”? Dette gjelder uavhengig om vi har med religion å gjøre.
At Sara sammenlikner norske kvinners bh-brenning på 70-tallet med brenning av hijaben, tyder dessuten på ekstremt liten respekt for det religiøse aspektet.
Det var ytterst respektløst og helt unødvendig. Det kommer ikke til å redde en eneste kvinne fra undertrykking. Tvert i mot, har vi allerede nå kunnet lese om kvinner som blir spyttet på hijaben.
Stuntet skaffet Sara oppmerkomhet og anekjennelse fra store deler av den norske opinionen.
Men for min del har Sara ett eller annet Rasmussen mistet min respekt.
Og nå er jeg ferdig med hijab-brenningen.

Ugla grubler over hva hun skal si på kvinnedagen

2009-03-08T13:34:00.015+01:00

Det er 8. mars, kvinnedagen, jeg er kvinne og bør kvinne meg opp til å si noe. Jeg var ikke blant dem som brente bh-en min på 70-tallet, tvert i mot. Jeg hadde da og har fortsatt en fin samling bh-er med både spiler, padding, push-up og andre smarte finesser som får meg til å føle meg fin foran.

Det skal brennes en hijab i dag. http://www.bt.no/innenriks/article806672.ece

Jeg liker ikke brenning. Jeg liker ord og tanker, ikke brenning.

Jeg liker heller ikke å tenke på at en kvinne skal si til en annen: Du føler deg undertrykt. Jeg liker at kvinner snakker på egne vegne, og hvis det må brenning til, så kan hun brenne noe som er noe hun selv føler seg tvunget til å gå med, noe som hun føler undertrykker seg selv.

Som feministene på 70-tallet som brente sine egne behåer. Jeg følte aldri at noen av dem snakket på mine vegne, at jeg måtte brenne bh-ene mine. Eller fikk jeg det kanskje ikke med meg?

I en kronikk i Aftenposten sier samme hijab-brennende Sara Rasmussen om brenning av brystholdere: «fordi de hadde skjønt at plaggene på kroppen ikke bare var formet av og bekreftet samfunnets strukturer, men også formet og vedlikeholdt deres egen selvforståelse, deres psyke og deres adferd», skriver Azmeh Rasmussen.

Hæh? Dette skjønte jeg ingenting av, verken da eller nå. Jeg var kanskje for opptatt med mine studier med lav kvinneandel? Jeg var kanskje aldri undertrykt til tross for bh-en? Men hvis andre følte seg undertrykte av den, så gjerne for meg.

Jeg liker det denne kvinnen skriver om frøken Vest og frøken Vests andre. Om undertrykking.

http://0803.sonitus.org/?p=350

Jeg tror ikke brenning løser noe som helst. Brenning hører middelalderen til, da mange ikke hadde lært å skrive og lese. Det hører land til hvor ytringsfriheten fortsatt er kneblet.

Brenning er et stumt uttrykk. Det som brennes går opp i flammer og forsvinner. Det som forsvinner, kan man håpe er borte. Det er sjelden tilfelle.

Gratulerer med dagen!

Ugla grubler på hvorfor Anne-Kat er singel igjen

2009-03-06T15:16:00.016+01:00

Etter kun halvannet års ekteskap er min egen og resten av Norges humordronning singel!

Hun er blitt tynn i det siste. Slank og sexy, har vi kunnet lese om. Nå trenger jeg ikke lenger gruble på hvordan hun klarte det. Det er skilsmissedietten. Den sikreste av alle slankekurer.

Ekteskapet hennes har vært en uutømmelig kilde til hennes stand up show, "Gift, men ingen fanatiker". Som hun har hatt stor suksess med.

Anne-Kat burde kanskje vært mer fanatisk gift?

Ugla grubler over snik-islamisering

2009-03-04T18:50:00.006+01:00

Jeg har kommet til at snik-islamiseringen i Norge går alt for sakte.
De vil rett og slett ha privilegiene sine for seg selv. Noe man absolutt bør bebreide dem!

Ta banksystemet deres, for eksempel. En snikislamisering som nordmenn ville kaste seg over, hvis de oppdaget den. Norske banker ville miste alle sine kunder. De ville gå konkurs før året var omme. Og i løpet av kort tid, ville vi kun ha muslimske banker her i landet.

Jeg ser på dette scenariet helt uten frykt ….og hvorfor?

Fordi en muslimsk bank ikke krever rente. Ja, du leste rett. En muslimsk bank kan ikke kreve rente verken på utlån eller innskudd. http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.6249438

Synd for dem med fete innskudd selvsagt, og gjelder dette deg, så faller du uheldig ut. Men er du som meg, at lånet er x antall ganger større enn innskuddet, er dette et tilbud jeg mer enn gjerne sier ja til.

Muslimske banker mener det er feil å tjene penger på penger. Det er rett og slett noe vi skal holde oss for gode til. Jeg tenker på finanskrisen, har ikke ganske mange forsøkt å tjene penger på penger? Er det derfor det har blitt krise?

Det blir allerede for komplisert for meg å gå videre på disse spørsmålene, så jeg vender tilbake til rentefritaket. Det er enkelt å bestemme seg for at rentefritt er tingen.

Det må være noe med liten skrift her, tenker du. Noe du ikke har fått med deg. Jo, det er tre ting til…banken vil ikke investere i våpen, pornografi eller alkohol. http://www1.vg.no/pub/vgart.php?artid=529153

Ojsann…våpen er jo ikke bra, ikke pornografi heller. Jeg støtter og støtter enda mer. Noen digre luftslott bygger seg opp, tenk om ingen investerte i våpen lenger? Eller pornografi?
Ville det bli slutt på alle krigshandlinger? Ville pedofile få sin endelige begravelse?

Tanken er for enkel, til at den kan være sann. Jeg vil ikke beskyldes for å være naiv, som vi nordmenn blir altfor ofte nå til dags, så jeg forlater luftslottene. Men jeg bestemmer meg for at jeg personlig ikke har problemer med at banken min ikke investerer i våpen eller pornografi.

Men alkohol? Nå merker jeg at det svikter. Jeg er glad i øl, vin og en liten drink på fest. Hvis ingen investerer i produksjon av alkohol lenger ? Nei, det er en trist tanke. Det får ikke hjelpe at den norske drikkekulturen er noe jeg tar avstand fra, eller at jeg av og til angrer når jeg har hatt en fest som varte litt for lenge. Alkoholen vil jeg ikke miste!

Så da blir det ikke muslimsk bank på meg likevel. Men du verden hvor nær jeg var på å skifte bank i morgen!