Siden jeg ikke aner om det vil være noe å juble for etter valget, har jeg bestemt meg for å juble på forhånd. Gjennom hele valgkampen skal jeg finne ting å juble over. Herlige forslag, fortjente kvinner og menn, knasende sprøtt valgflesk og valgurne surprise!
I dag skal jeg juble over NRK sine valgsendinger.
Jeg er blant dem som synes det er fryktelig pinlig å se de som styrer landet vårt, sitte og kaste sand på hverandre i TV-sandkassen, og ikke minst får man vondt i hodet av det.
Jeg er forbannet på programledere som er oppatt av å vise hvor flinke de er til å sette politikerne på plass. Hvor skarpe de er til å finne hullene, svakhetene og de såkalte løgnene.
Jeg vil vite hva politikerne mener.
Og i år har NRK tatt grepet. Gode, gamle NRK har skjønt det.
Borte er folkemøtene, og borte er rene valgdueller. I stedet slipper partiene til - ett og ett - til utspørring. Rolige Sigrid Sollund og Magnus Takvam lar politikerne snakke ferdig setningene, de stiller kritiske spørsmål uten å skrike, det sympatiske journalistparet har til og med humor og ironi på egne vegne!
Ta Navarsete for eksempel, som har blitt beskyldt for å være valgkampens ”taper” så langt. Hun ble ikke det i dette formatet. Hun ble god, hun fikk til og med meg til å skjønne essensen i Senterpartiet, bygd og by, mat og miljø. Og det var ikke bare meg som mente det: http://nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2009/1.6740241
Det er mer å juble over på NRK sine sendinger. De inneholder velgerpanel, ekspertpanel og i tillegg har de engasjert Petter Schjerven til å finne ut hva som er typisk for et parti. Resultatet av det er morsomt: http://www1.nrk.no/nett-tv/valg/spill/verdi/106925
Etter en inspirert og engasjert innvandringsdebatt i en moske forrige uke, så fant jeg en med-jubler, Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad, som har prestert et stort stykke valgskrivekunst her:
http://www.aftenbladet.no/debatt/medieblikk/1066973/Valget_vi_ikke_ventet.html
Jeg jubler over Sven Egil Omdal og siterer:
NRKs Atle Bjurstrøm stilte gode spørsmål, og demonstrerte en avslappet autoritet. Han var ikke der for å få politikerne til å yppe til religionskrig, men for å utforske det politiske landskapet mellom den sittende regjering, sentrum og den pågående høyresiden. Resultatet var avklarende: Arbeiderpartiet famler, Venstre har ikke noen annen politikk enn Arbeiderpartiet, og Frp tror ikke på sine egne, radikale løsninger. Men alle er enige om at en god integrering forutsetter at folk kommer seg raskt i arbeid og lærer seg norsk.
Han skriver videre : Dagbladets reporter klarte ikke å skjule skuffelsen, men slapp til et lite sukk av en kommentar midt i referatet: «Debatten ble tammere enn det mange hadde ventet». Slikt skjer dessverre når folk faktisk snakker med hverandre, i stedet for å rope til hverandre: Det blir gjerne litt tammere enn Dagbladet har ventet.
I dag skal jeg juble over NRK sine valgsendinger.
Jeg er blant dem som synes det er fryktelig pinlig å se de som styrer landet vårt, sitte og kaste sand på hverandre i TV-sandkassen, og ikke minst får man vondt i hodet av det.
Jeg er forbannet på programledere som er oppatt av å vise hvor flinke de er til å sette politikerne på plass. Hvor skarpe de er til å finne hullene, svakhetene og de såkalte løgnene.
Jeg vil vite hva politikerne mener.
Og i år har NRK tatt grepet. Gode, gamle NRK har skjønt det.
Borte er folkemøtene, og borte er rene valgdueller. I stedet slipper partiene til - ett og ett - til utspørring. Rolige Sigrid Sollund og Magnus Takvam lar politikerne snakke ferdig setningene, de stiller kritiske spørsmål uten å skrike, det sympatiske journalistparet har til og med humor og ironi på egne vegne!
Ta Navarsete for eksempel, som har blitt beskyldt for å være valgkampens ”taper” så langt. Hun ble ikke det i dette formatet. Hun ble god, hun fikk til og med meg til å skjønne essensen i Senterpartiet, bygd og by, mat og miljø. Og det var ikke bare meg som mente det: http://nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2009/1.6740241
Det er mer å juble over på NRK sine sendinger. De inneholder velgerpanel, ekspertpanel og i tillegg har de engasjert Petter Schjerven til å finne ut hva som er typisk for et parti. Resultatet av det er morsomt: http://www1.nrk.no/nett-tv/valg/spill/verdi/106925
Etter en inspirert og engasjert innvandringsdebatt i en moske forrige uke, så fant jeg en med-jubler, Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad, som har prestert et stort stykke valgskrivekunst her:
http://www.aftenbladet.no/debatt/medieblikk/1066973/Valget_vi_ikke_ventet.html
Jeg jubler over Sven Egil Omdal og siterer:
NRKs Atle Bjurstrøm stilte gode spørsmål, og demonstrerte en avslappet autoritet. Han var ikke der for å få politikerne til å yppe til religionskrig, men for å utforske det politiske landskapet mellom den sittende regjering, sentrum og den pågående høyresiden. Resultatet var avklarende: Arbeiderpartiet famler, Venstre har ikke noen annen politikk enn Arbeiderpartiet, og Frp tror ikke på sine egne, radikale løsninger. Men alle er enige om at en god integrering forutsetter at folk kommer seg raskt i arbeid og lærer seg norsk.
Han skriver videre : Dagbladets reporter klarte ikke å skjule skuffelsen, men slapp til et lite sukk av en kommentar midt i referatet: «Debatten ble tammere enn det mange hadde ventet». Slikt skjer dessverre når folk faktisk snakker med hverandre, i stedet for å rope til hverandre: Det blir gjerne litt tammere enn Dagbladet har ventet.
Omdal skriver at han har følelsen av at den samme holdningen også preger andre redaksjoner. Journalistene virker mindre interessert i å provosere fram konflikter og konfrontasjoner. Jeg håper han har rett, men tror ikke Pål T. Jørgensen tilhører den gruppen, ikke Oddvar Stenstrøm heller.
Men de kan jo begynne å dilte etter. Pål T. Jørgensen kan slutte å vaske gulvet med Kristin og innse at hun ikke er en vaskeklut. Hun er i landets viktigste posisjon etter statsministeren, og jeg vil gjerne vite hva hun har å si i oppreist stilling!
For når vi skal velge fra buffeten, er det fint å vite litt om hva som faktisk finnes der også, og ikke bare hva som mangler.
Ok, nå har jeg lagt deg til i feeden min. Spennende å lese :)
SvarSlett